Feilernæring er et globalt problem, og det finnes i nesten alle land i hele verden. 1 av 3 personer er feilernærte. Begrepet er en samlebetegnelse på underernæring, overernæring og mikronæringstoffmangel. 88% av landene har enten to av tre former for feilernæring, og Afrika og Asia er kontinentene som rammes hardest.

Underernæring
815 millioner mennesker lever under fattigdom og sulter i dag. Sult defineres som en ubehagelig følelse som opptrer etter en periode da man ikke har spist og magen ikke har vært fylt på lang tid, og når man over lengre tid ikke får nok næring.
Dette er hovedårsaken til dødsfall blant barn under fem år. 155 millioner barn lider av kronisk underernæring og 52 millioner barn lider av akutt underernæring. Kronisk underernæring betegnes som “stunting” som vil sa man er kortvokst, at man er for lav for alderen. Akutt underernæring betegnes som “wasting” som vil si at man er avmagret, altså at man har for lav vekt for høyden.
Det er flere årsaker til underernæring. Sult og fattigdom er et av hovedårsakene, men bak dette ligger det flere underliggende og grunnleggende årsaker som naturkatastrofer som flom, jordskjelv og tørke, krig og konflikter, økonomiske kriser eller et styresett som har manglende kontroll på ressurser og bruker statsbudsjettet på forsvar og ikke utryddelse av sult og fattigdom.

Mor og barn-syklusen er også en av årsakene til underernæring. Morens ernæringsstatus er viktig for barnets vekst og utvikling, og dersom moren er underernært vil mest sannsynlig barnet også bli det. Dersom moren var underernært under svangerskapet vil barnet sannsynligvis bli født med for lav fødselsvekt, noe som øker risikoen for dødelighet og redusert mental utvikling, og risikoen for å vokse opp som stunted, altså for lav for alderen. Dette kan være forårsaket av utilstrekkelig matinntak, omsorg og generell helse grunnet dårlig hygiene osv. Når man er stunted har man et svakere immunforsvar og man er derfor oftere utsatt for infeksjoner og sykdommer. Dette kan føre til at man mister matlyst og ikke får i seg nok mat, noe som gjør at man mister kroppsvekt. Det kan være vanskelig å gå opp igjen dersom man blir utsatt for en ny infeksjon kort tid etter, på grunn av det reduserte immunforsvaret. Stunting kan føre til redusert fysisk og mental kapasitet, slik at man blir lite produktiv og igjen blir utsatt for utilstrekkelig matinntak, omsorg og helse. Dette kan barnet vokse opp med gjennom tenårene, og helt til det blir voksen. Redusert produktivitet under voksen alder kan føre til fattigdom, noe som også har en sammenheng med sult. Det er altså en ond syklus mellom fattigdom og sult.

Underernæring fører som sagt til redusert immunsystem, som igjen fører til at man får økt risiko for å få infeksjoner og andre smittsomme sykdommer, samt død. Man kan også få forsinket/redusert kognitiv og fysisk utvikling, noe som gjør at man blir mindre produktiv og dermed bli værende i den onde syklusen. Stunting i tidlig barndom kan også øke risikoen for overvekt i voksen alder.

Overvekt
Ca 1/3 av verdensbefolkningen er overvektige eller har fedme idag. Blant disse er over 2 milliarder voksne og 42 millioner barn. Det finnes mange ulike teorier om årsaker til dette, men et generelt dårlig kosthold med energitett mat sammen med lite fysisk aktivitet er hovedårsaken – nemlig en vestlig livsstil.

Prevalensen for fedme blant voksen er høyest i Nord-Amerika, men Oseania og Europe ligge ikke langt etter. Asia og Afrika er kontinentene hvor det er lavest, men prevalensen er overraskende nok høy blant kvinner i Afrika. En annen overraskende statistikk er at Asia og Afrika har høyest prevalens for overvektige blant barn under 5 år, selv om disse er kontinentene hvor det er lavest prevalens for fedme hos voksne, samt høyest forekomst av sult. Nesten halvparten av overvektige barn under 5 år bor i Asia, mens 1/4 er fra Afrika. Dette kan være en konsekvens av ernæringstransisjonen og globalisering, noe de yngste generasjonene er mest utsatt for og vokser opp med.

Ernæringstransisjonen er en betegnelse for når et tradisjonelt kosthold (ris, bønner, hovedsakelig plantebasert mat) blir mer vestlig, med høyere inntak av animalsk protein og raffinerte karbohydrater og fett i form av sukker og olje, samt mindre frukt og grønnsaker, og fiber. Dette kommer av globalisering, som vil si at supermarkeder og fast food-restauranter som McDonalds og KFC blir mer og mer vanlig i U-land, og det bli enklere å få tak i matvarer som er billig og energitett, noe som teknisk sett er gunstig for fattige befolkninger som ikke for tilstrekkelig med mat og energi hver dag. Urbanisering er også en årsak, da flere og flere flytter fra landsbygdene til storbyene hvor det er høyere tilgjengelighet på slike butikker og matvarer.  Ernæringstransisjonen fører ikke kun til overvekt, men også til mikronæringsstoffmangel, da man ikke spiser variert med frukt og grønt som vil gi deg mange av de næringsstoffene kroppen trenger, men isteden inntar energitettmat hovedsakelig av sukker og fett, såkalte “tomme kalorier”, som ikke gir andre nødvendige stoffer enn sukker og fett. U-land eller befolkning i fattige land er spesielt sårbare fordi slik mat er billig og man vil derfor prioritere mat man kan få i store mengder for en billig penge.

Mikronæringstoffmangel
Mikronæringsstoffer er en samlebetegnelse på vitaminer, mineraler og sporstoffer, og er essensielle næringsstoffer kroppen trenger for å opprettholde blant annet immunforsvaret og bruke energien vi får på riktig måte. 2 milliarder mennesker lider av mangel på disse stoffene, og de vanligste næringsstoffene det er mangel på er vitamin A, jern, jod og sink. Slike mangler kan komme av både underernæring og overernæring, og kan føre til at kroppen ikke klarer å ta opp eller bruke næringsstoffene som gir kroppen energi i like stor grad, og man kan få redusert immunsystem og økt risiko for sykdommer.

Spesifikke eksempler på konsekvenser av mikronæringsstoffmangler er:
– Anemi, som vil si at man har for lite røde blodceller i kroppen, noe som kan merkes hvis man ved f.eks. svimmelhet hver gang man reiser seg opp og står opp for fort. Dette kan komme av jernmangel, men også ved folat- og B12-mangel.
– Mangel på vitamin A kan skade retina, altså netthinnen som er den viktigste delen av øyet som gjør at vi kan se. Denne skaden kan føre til at man får dårligere syn, og blindhet.
– Ved jodmangel vil man få lavere stoffskifte, som vil si at kroppen vil forbrenne mindre enn normalt og at alle reaksjoner og signaler i kroppen vil gå tregere. Men kan dermed være mye sliten og bli deprimert.
– Sink er viktig for at proteiner skal dannes og fungere som det skal, det er viktig for immunforsvaret og for at sår skal heles, og for at næringsstoffer skal brytes ned og brukes riktig.

Det finnes altså mange negative konsekvenser ved feilernæring. Man vil få en redusert livskvalitet, helse og velvære, redusert fysisk og mental utvikling, redusert immunforsvar og høyere risiko for å bli utsatt for både smittsomme sykdommer (infeksjoner) og ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer som diabetes, kreft osv). Feilernæring vil også føre til begrenset produktivitet og potensial til å hvis egenskapene man kunne hatt dersom man hadde nok energi til det, noe som igjen fører til negative sosiale og økonomiske konsekvenser ved at man havner i den onde syklusen av fattigdom.